Sentrale forfattere

Henrik Wergelands (1808-1845) dikt og verk

Henrik Wergeland var en veldig kjent norsk forfatter og dikter. Han var både romantiker og nasjonalromantiker.

Henrik ble født den 17. juni 1808 i Kristiansand. Da han var 9 år flyttet han og resten av familien til Eidsvold. Som 11-åring ble Henrik sendt til Christiania, Oslo, for å gå på skole, og allerede som 13-åring hadde han fått trykt sin første fortelling i Morgenbladet.

Han fikk tidlig en lidenskapelig kjærlighet til naturen, som senere preget hans forfatterskap tydelig. Som person var han veldig romantisk og han forelsket seg ofte i nye kvinner. I skrivingen sin hadde Henrik veldig stor fantasi, og han var impulsiv og spontan. I diktingen hans var det heller ikke så viktig med rim og rytme. Han skrev i fristil, og ofte skrev han kjærlighetsdikt og brev. Allikevel var Henrik Wergeland viktigst som lyriker, men han skrev også noen skuespill og en del essays som har fått stor betydning i dag.

I 1844 ble Wergeland syk, men han fortsatte å skrive helt til han døde 12. juli 1845. Da var han akkurat fylt 37 år gammel. Folkemengden som fulgte kisten hans til graven var den største til da ved noen begravelse i Norge.

Henrik Wergeland blir regnet som Norges største lyriker, og produserte enorme mengder materiale i løpet av hans 37 år lange liv. Han skrev over 9000 sider, der av lyrikk, poesi, drama, fabler, salmer, (fedrelands-)sanger, sørgespill, syngespill, essay, skuespill, farser og sakprosa. Kort så kan man si at han skrev i alle samtidens sjangere. I ettertid er det hans dikt som er mest kjent. Hans tidlige diktning har fått mest oppmerksomhet, men også det han skrev under sitt lange sykeleie mot slutten, er populært.

Den første diktsamlingen er ”Digte, Første Ring” fra 1829. Denne handler om hans forhold til Hulda Malthe som i diktene blir kalt Stella. Diktsamlingen som fulgte, det enorme verket ”Skabelsen, Mennesket og Messias”, fra 1830, er Norges, og Nordens største og mest omfattende diktverket som har blitt gitt ut. Det blir også blitt kalt det dristigste og mest ambisiøse diktverket som er gitt ut i Norden. ”Skabelsen, Mennesket og Messias” er et kosmologisk diktverk. Det er et slags bibeldikt som begynner med skapelsen og slutter med Jesu korsfestelse, oppstandelse og himmelfart. Men mens Bibelen primært forteller jødefolkets historie, vil Wergeland fortelle menneskehetens historie. Han oppfattet det som sitt hovedverk. Da det var offentliggjort, uttalte han at det avspeilet hans «Indre i dets Heelhed», og at hans høyeste ambisjon var å omsette diktets ideer i praktisk arbeid. 14 år senere, på dødsleiet omarbeidet han sitt ungdomsverk og gjorde store omdiktninger.

Etter dette verket begynner Wergeland å skrive mer personlige dikt, som for eksempel samlinga ”Poesier” (1838), som består av kjærlighetsdikt til den kvinnen som senere ble hans kone. Wergeland ønsket full religionsfrihet, og leverte sommeren 1839 inn forslag til endring av Grunnlovens § 2 som nektet jøder og jesuitter adgang til landet. Han mente paragrafen var i strid med den liberale ånd i Grunnloven for øvrig, og uforenlig med kristen nestekjærlighet. De viktige verkene ”Jøden” (1842) og ”Jødinden” (1844) er resultater av dette, men de inneholdt også andre dikt. Innsatsen hans gjorde at denne paragrafen ble opphevet, men først 6 år etter hans død.

 

Wergelands mange konflikter, da spesielt med motstanderen Johan Sebastian Welhaven (1807-1873), og hans mange (personlige) nedlag han led, har vært grunnlag for mange av hans dikt og verk, spesielt i perioden 1835-1842. At disse diktene er så selvopptatte, har fått eksperter til å kalle dem ”sentrallyriske meg-selv-dikt”. Verket fra da han lå på dødsleiet er også viktig. ”Hassel-nødder” var hans siste verk, og inneholdt en samling frimodige selvbiografiske skisser, og enkelte dikt. Wergelands diktform var løs og som regel uten faste versemål, strofeformer og hadde som regel ingen rim, bare unntaksvis. Senere har Henrik Wergeland har gitt inspirasjon til mange andre diktere som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og til diktere fra nyere tid som Edvard Hoem og Jan Erik Vold.

Noe annet som Henrik Wergeland er kjent for er 17.mai-feiringa. Han var en viktig og avgjørende person som bidrog til at 17.mai-feiringen er slik som vi kjenner den i dag. I samtiden ble Wergeland sett på som landets nasjonalskald og et symbol for norsk uavhengighet. Han arbeidet for et meningsfylt innhold og at minnet om grunnlovsverket skulle holdes levende, og ivret for feiring av dagen. Det er sagt at han på Eidsvoll, sammen med søsteren Camilla Collett, fikk i stand landets første barnetog allerede omkring 1820. Men dette er en usikker opplysning. Det er også takket være Wergelands fortjeneste at barn har en sentral rolle i dagens feiring. Han står også bak den kjente 17. mai sangen ”Vi ere en Nation, vi med”. Siste 17. mai han levde, skjenket han hjembygda en sølvpokal som skulle forvaltes av kommunen ved ordføreren. Den eksisterer på Eidsvoll den dag i dag.

Oversikt over viktige verker

· Digte. Frøste Ring (lyrikk) 1829
· Skabselsen, Mennesket og Messias (lyrikk) 1830
· For Almuen (folkeopplysning) 1830-32
· Om norsk Sprogreformasjon (essays) 1832
· Spanjolen
· Digte. Anden Ring (lyrikk) 1833
· Papagøjen (drama) 1835
· Barnemordersken (drama) 1835
· Poesier, 1838
· Campbellerne, 1838
· For Arbeidsklassen (folkeopplysning) 1839-45
· Jan van Huysums Blomsterstykke (lyrikk) 1840
· Vinterblommer i Børnekammeret (barnebok) 1840
· Svalen, 1841
· Norges Konstitutions Historie 1841-43
· Jødesagen i det norske Storthing, 1842
· Jøden, 1842
· Venetianerne (drama) 1843
· Den engelske Lods (lyrikk) 1844
· Jødinden (lyrikk) 1844
· Mennesket (lyrikk, omarbeidet utgave av Skabelsen…) 1845
· Hasselnødder, 1845

Maurits Hansen(1794-1842):

Maurits Hansen var den som startet romantikken i norsk litteratur, med samlingen ”Skisserede Nationale Fortællinger”. Men som sagt var de fleste norske romantikerne delvis eller helt nasjonalromantiske også. Hansen skrev også gotiske romaner for eksempel ”Othar af Bretagne” (1819) og han gav ut en kriminalroman før noen andre i verden i 1939 ”Mordet paa maskinbygger Roolfsen”, to år før Edgar Alan Poe.

Noen utvalgte verk:

  • Digtninger, samlede 1816 (1816)
  • Othar af Bretagne (1819),
  • Digtninger, samlede 1825 (1825)
  • Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1839-40)
  • Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger (1855-58)
  • Forsøg til en Grammatik i Modersmaalet (1822)
  • Practisk Veiledning i Modersmaalet (1825)

Tykk her for å se en utvidet liste

 

Linker:

Johan Sebastian Welhaven

Jørgen Moe

Ivar Aasen

 

Kilder:

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henrikw.htm

http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=6811

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland

http://no.wikipedia.org/wiki/Skabelsen%2C_Mennesket_og_Messias

http://www.daria.no/skole/?tekst=4681

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/lesekunst/forfattere/1983150.html

http://www.nrk.no/nyheter/kultur/lesekunst/forfattere/1983150.html

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henrikw.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Maurits_Hansen

+ Norskboka, Tema – Norsk språk og litteratur, Vg2, side 200-212.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: