Romantikken i Europa

Europeisk litteratur i romantikken

Romantikken oppstod på slutten av 1700-tallet, og varte til 1830 i sentrale deler av Europa. I Norge og Norden kom romantikken noe senere. Romantikken er en periode i litteraturhistorien som etterfulgte opplysningstiden. I europeisk sammenheng er det vanlig å skille mellom det som er blitt kalt konservativ romantikk og en radikal og liberal romantikk. Den konservative romantikken har opphav i Tyskland, mens den radikale/liberale romantikken er av engelsk type. Begge typene er det vi kan si kjennetegner romantikken generelt, og de er sentimentale, spontane, mektige og følelsesladde. Den konservative romantikken er mer tilbakeskuende og idyllisk, men den radikale/liberale romantikken er opptatt av framtiden, og er mer løssluppen i stilen.

I Tyskland starter romantikken med Sturm und Drang-diktningen (storm og lengsel-diktning), på slutten av 1700-tallet. Denne diktningen ble skapt som et opprør mot idealene som den foregående perioden var opptatt av – opplysningstiden – og handler ofte om opprørere med et kokende indre, som ikke takler det trykkende møtet med det reelle samfunnet. De havner i dyp melankoli, og dyrker kjærligheten og naturen, men det hele ender tragisk. Den dikteren som utmerker seg mest i denne perioden er uten tvil Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832). Noe annet viktig som er verdt å merke seg er at under romantikken så blir romanen mer og mer vanlig. De såkalte borgerlige utdanningsromanene handler om hovedpersoner som sliter med å finne sin rette plass i samfunnet, men som tilslutt ender opp et sted innenfor normsystemet som eksisterer i samfunnet. Goethes ”Wilhelm Meisters læreår” (1795-1796) er selve prototypen på en slik roman.

Engelsk romantikk var mer framtidsrettet, frihetssøkende og litt løsere i stilen. William Wordsworth (1770-1850) og Samuel Taylor Coleridge (1772-1834) er to kjente engelske romantikere. Disse to utgav en diktsamling kalt ”Lyrical Ballads”. Wordsworth skrev et forord til den andre utgaven i 1800 i dag blir regnet som et litterært program for romantikken. Dikningen skulle være nyskapende og revolusjonerende på to måter: Diktingen skulle være en spontan overflod av mektige følelser og diktingen skulle skildre dagligdagse ting i et språk som folket brukte og forstod. I Storbritannia fikk også romanen sitt oppsving med historiske romaner og danningsromaner, som ”Pride and Prejudice” (Stolthet og fordom), av Jane Austen (1775-1817).

En særegen sjanger som oppstod i romantikken var det vi kaller den gotiske romanen, eller skrekkromanen. Denne romantypen er mørk og mystisk og handler og rare hendelser og ekstreme sinnstilstander. En innviklet handlig, middelaldermystikk, rikt persongalleri og motiv som mord, bedrag, kidnapping og røvere er kjennetegn for disse romanene. ”Frankenstein” av Mary Shelley (1797-1851) er nok den mest kjente innenfor den sjangeren. Romanen handler om en student som på et vis greier å skape et kunstig menneske, som han kaller Frankenstein. Men han mister kontrollen over det, og mennesket blir et monster, og det hele ender med at han som skapte det og monsteret går under.

Romantikken har også gitt oss kunsteventyret, en blanding mellom folkeeventyr og novelle. Den ukronede mesteren innenfor denne sjangeren er danske H. C. Andersen (1805-1875), som blant annet skrev kjente eventyr som ”Prinsessen på erten”, ”Keiserens nye klær” og ”Den stygge andungen” for å nevne noen.

Kilder: Norskboka, Tema – Norsk språk og litteratur, Vg2, side 196-198.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: