Nasjonalromantikken i Norge

Norsk romantikk var sterkt preget av nasjonalromantikk. Av de norske romantikerne var de fleste helt eller delvis nasjonalromantikere. De brukte gamle sagn, trekk fra folkeviser og motiv fra den norsk naturen. Nasjonalromantikken vokste fram på 1800-tallet hvor nasjonalfølelsen til Norge vokste fram. Det hadde stor sammenheng med at Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Nå ville man vise seg stolt fram som nordmann og ikke lenger undertrykt av Danmark. Norges folk ville ikke bare være en politisk nasjon, men en nasjon med felles kultur. Dette ble prosjektert gjennom litteratur og bildekunst. De nasjonale skattene som var folkeeventyr, sagn og viser ble skrevet ned og ble sett på som en del av folkesjela. Naturen ble et symbol på Norge, ikke overdrevent men perfekt og idyllisk.

Et unntak av de norske dikterne var Henrik Wergeland, som var internasjonal og universell. Han så fremover, ville forandre samfunnet og gjøre det lettere for bøndene og allmennheten å ta del i den demokratisk prosessen.

Den muntlige folkediktningen ble samlet inn, skrevet ned og gitt ut. De ble samlet av Jørgen Moe(1813-1882) og Peter Christen Asbjørnsen(1812-1885). Før var de norske eventyrene sett på som gammel overtro og vulgære. Men nå var de kulturskatter, som skulle bli foreviget. De to dro rundt og skrev ned lokale eventyr og gav ut ”Norske Folkeeventyr” i 1841. Før den ble gitt ut bestemte de seg for å bruke et språk som var fornorsket dansk, og sensurerte det som var upassende, senere ble de erotiske historiene utelatt. Siden når de samlet inn eventyrene ble de fortalt på dialekt, mens skriftspråket var dansk. Derfor var det et viktig skritt for å fremme et eget norsk skriftspråk og ikke bare norsk til muntlig bruk. Asbjørnsen gav ut på egenhånd flere eventyr- og sagnsamlinger. En annen som gav ut sagn var presten Anders Faye (1802-1869) med ”Norske Sagn”. Asbjørnsen lagde rammefortellinger til sagnene i motsetning til Faye, og det ble mer stemning i sagnene og de kunne bli knyttet til omgivelsene.

Også folkeviser ble samlet inn av for eksempel Olea Crøger(1801-1855), men hun fikk ikke gitt dem ut. Senere fikk presten og salmedikteren Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) gitt ut en samling med norsk folkeviser, som inneholdt alle folkevisene Crøger hadde samlet inn. Andre folkevise samlere er Sophus Bugge(1833-1907) og Moltke Moe (1859-1913). Ivar Aasen(1813-1896) gav ut Norske Ordsprog, norske ordtak som også er en del av folkediktningen. Ivar Aasen hadde stor innflytelse når det gjaldt et norsk skriftspråk, han ville at Norge skulle ha et språk basert på bygdemålene hvor språket ikke var påvirket av dansk. Et eget skriftspråk ville fremme Norge som en egen nasjon. Han gav ut tre bøker hvor den viktigste var ”Prøver af landsmaalet” i 1853.

I 1850-60 årene ble Andreas Munch (1811-1884) regnet som den fremste forfatteren. Han skrev dikt, drama og fortellinger, og var i 1849 med på hendelsen da kunstnerforeningen arrangerte levende tablå. Folk framførte maleri på scenen, og det mest populære var ”Brudefærd i Hardanger” som Munch skrev diktet ”Brudefærden” til. Det ble akkompagnert med musikk av Ole Bull på fiolin.

Bonden var det mest ekte norske og var et populært tema. Ved bonden ble det skrevet om fjelleventyr, sætrer og det urnorske. Naturen var også et gjennomgående tema, den storslåtte og allsidige naturen, og ble et nasjonalt symbol på Norge. De høye fjellene og dype dalene. Ved naturen skilte Norge seg sterkt fra Danmark, man ville jo distansere seg fra Danmark og dette derfor gav en følelse av å være en egen nasjon. Romantikerne generelt var også opptatte av naturen som var ekte, hadde ånd og gav rom til personlig tolkning.

«Bjerk i Storm» av J.C Dhal

Nasjonalromantikken utspilte seg også i bildekunsten Ved å portrettere den storslåtte naturen som i for eksempel ”Brudeferd i Hardanger” av Tidemand og Gude. Naturen ble vist dramatisk og idyllisk, og ble overdrevet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: